Marja Mortensson og hennes gapta

Marja forteller

Jeg har selv sydd beltet, og laget hårpynten. Men resten har familien sydd til meg, det er min gapta som jeg fikk til konfirmasjonen. Dette er en umesamisk gapta, det kan man se på fargekombinasjonene på barmkledet og det vevde båndet nederst. Jeg ønsket å ha en gapta fra mitt farmors umesamiske området.

Marja forteller videre at det er flere ting som viser stedtilhørighet på en gapta.

• Mønsteret og fargene på beltet og boengeskuvmien.
• Mønsteret og fargene på lua.
• Mønsteret og fargene nederst på gaptaen. Den sørsamiske varianten har røde og grønne bånd.
• Mønster på tinntråden kan også variere litt fra familie til familie. Tinntråden er broderiene på belte og boengeskuvmie.

Man kan ha ulike farger på stoffet på gaptaen (Marja har også en grønn variant). Tradisjonelt er de laget av ullstoff.

Noen av våre siste bilder

Først vil jeg vise en liten serie i farger der Marjas to gaptaer får komme frem i all sin prakt.

Så en sort-hvitt serie. Ted Grant (fotograf fra Canada) sa, “When you photograph people in color, you photograph their clothes. But when you photograph people in Black and white, you photograph their souls!”. Jeg er ikke alltid enig med mr. Grant, men jeg skjønner hva han mener.

Takk til Marja. Det er en ære å samarbeide med deg.

Takk til deg som svingte innom bloggen min.

Snakkes.

Jørn.

Daniel Herskedal

Dette var en fotoseanse jeg hadde gledet meg til. Daniel og jeg hadde kommunisert litt på forhånd og vi hadde en plan som for meg var både spennende og inspirerende. Egentlig bare korte meldinger på Messenger, men vi hadde den typen kommunikasjon som gjør at det ene fører til det andre og plutselig hadde vi en plan om to bilder og stikkordene «impresjonisme», «røykgranat» og «vannspeiling».

Impresjonisme og vannspeiling

Vi møttes i vårt felles favorittområde i Engerdal en litt grå høstdag. Egentlig helt perfekt vær til denne typen bilder. Første lokasjon var ei vakker tjønn litt nord for Småsjøvollen. Ser hoppet jeg i vaderne, så samlet vi høstløv som vi la i vannet og så var vi i gang:

Foto: Marja Mortensson

Her er et utvalg av bilder vi laget. Jeg tror det må være første gang jeg laget bilder som fungerer like fint opp-ned.

• 

• 

• 

• 

Røykgranater

Så var det en liten biltur til et myrområde som ligger nedi Åsen. Der var det frem med røykgranater. Dette var nytt for oss alle. Vi kikka litt på bruksanvisningen, gaffa grananten på en liten bjørkestaur og Marja tok på seg jobben som tåkelegger. Det må sies. Det er litt krevende med svak skiftende vind, røykgranat som varer i 90 sekunder og passende røyklegging på begge sider av motivet. Men Marja var et naturtalent. Hun tolket vindretning, så på røyken, motivet og fotografen og sprang hit og dit og la tåke som om hun aldri har gjort annet. Tusen takk for god hjelp.

Her er et utvalg av bildene vi laget.

Daniel spiller sammen med Marja, men driver også på alene og sammen med andre. Hans nyeste album «Call for Winter» finner du blant annet på spotify.

I neste innlegg vil du få se noen av bildene vi tok av Marja Mortensson denne vakre høstdagen .

Vi snakkes.

Jørn.

Kontrafei III

Når Marja og jeg møtes for å ta bilder, blir det mange bilder. Takk for tålmodigheten din Marja.

Dette bildet er nok hakket mer malerisk enn forrige portrett «kontrafei II». Her ser vi klare spor av både renessansen og barokken med olivengrønn bakgrunn og lys inn litt høyt fra siden (såkalt Rembrandtlys). Ellers er bildet helt klart forenklet med svært få elementer. Dette er en type portrett som er særdeles artig å lage.

Snakkes
Jørn.