Jørn Kristensens blogg
Da er resultatene fra høstens runde i NM i foto klare og det er med stor glede at jeg ser at mange av mine fotovenner har fått bildene sine premiert. Gratulerer til dere alle både i Christianfjeld Photographers Club, og i Femund Billedgruppe.
Selv fikk jeg antatt dette bildet i klassen «natur».
Disse bildene var også sendt inn i andre klasser, men ble ikke premierte. Tar likevel sjansen på at de tåler dagens lys 😉
Snakkes
Jørn
Trykk gjerne på «vimeo» når du peker på bildet, så får du se i full HD
Jørn.
Dagen som startet blant is og sel (se forrige innlegg), fortsatte med en fin transportetappe innover i den islandske fjellheimen. Stemningen var i grunn meget god, her representert av en dyktig fotograf som uttrykker den gode stemningen på sin egen måte:
Målet var Landmannalaugar, men før vi kom dit skulle det krysses en god del elver. Artig 🙂
Rett for vi kom frem til destinasjonen passerte vi dette vannet, i nydelig ettermiddagslys med flott speilinger av fjellene omkring.
Jeg må si at det er vanskelig for en som er glad i natur generelt og fjell spesielt å beskrive hva man ser og føler når man ankommer et sted som Landmannalaugar. Det er som om virkeligheten overgår fantasien. Jeg håper bare at bildene mine fra dette stedet klarer å formidle noe av dette utrolig vakre stedet.
Portrett av fotoklubbens medlemmer som står og måper og ser på fjell i solnedgang:
Neste dag var været noe gråere, men det la på ingen måte noen demper på stemningen. Ikke ble det så mye søvn heller, da det kom litt nordlys utpå natta 🙂
Slik ser husene ut. I huset i midten er det store sovesaler oppe, og kjøkken nede. Noen lå også i telt i området utenfor, men den sesongen var nok på hell.
Her ser vi et bilde til fra huset der man sover, sett i fra en annen vinkel. Badeplassen i bakgrunnen. Jan Nordvålen i forgrunnen.
Badeplassen har gitt navn til dette stedet. Landmanna er bonde, og lauge er å vaske seg, så da blir vel Landmannalaugar «der bonden vasker seg». Vannet var varmt og godt, bunnen bestod av sand/rullesten og det var mellom en halv og en meter dypt. Flere kilder rant inn og man kunne regulere temperaturen ved å flytte seg litt rundt. Gjennomstrømning gav rent friskt vann. I mine øyne blekner den blå lagune i forhold.
Sau er det over alt på Island, også her:
Denne dagen dro jeg på fjellvandring alene, men kom i kontakt med flere av de lokale.
Se gjerne flere rypebilder her. Utsikten langs stien og målet for turen var fjellet i bakgrunnen.
Røyken (eller egentlig dampen) stod opp fra mange steder rundt dette fjellet, og var noe som fristet i ta i nærmere øyesyn. Stien var krokete og gikk midt i et nedslagsfelt fra vulkansk utblåsing, og var dermed full at glaserte skarpe steiner. Her måtte man følge med hvor man satte foten, og hvor man tok seg for.
Vel fremme ved fjellet var det mye spennende å se på, ikke minst på området jeg hadde gått gjennom:
Og litt nærbilder fra det største området med damputslipp. Egentlig ikke noen tydelige hull i bakken, dampen bare siver opp og så bråker det litt sånn en vannkoker låter når vannet nærmer seg kokepunktet. Da lurte jeg litt på hvor mye fjell det egentlig var mellom meg og lavaen…
Så kommer en serie med utsiktsbilder til fjellene man ser fra dette stedet. Håper de formidler noe av den helt unike naturen:
Jeg håper mange tar seg tid til å klikke på og nyte noen av disse bildene i større format.
Sett i etterkant er nok dette høydepunktet på turen for min del. Og en ting er sikkert. Hit skal jeg tilbake:
Jørn.
Etter en særdeles artig fotonatt (se forrige innlegg) så bar det ut i fjellheimen i Landmannalaugar for å fotografere det utrolige landskapet.
Landskapet er nesten utenfor fatteevne og det kommer helt klart et eget blogginnlegg om dette senere, men jeg skulle altså bli distrahert fra landskapsfotografering en liten halvtime allerede før jeg var kommet i gang, og det førte til en fotosession jeg kommer til å huske lenge 🙂
Etter bare noen minutter på stien i steinura spratt det nemlig opp ei rype, og den fløy ikke langt. Det viste seg at disse fuglene var rimelig tillitsfulle (de har nok ikke så frytelig mange naturlige fiender) så med litt forsiktighet kunne man komme rimelig nære innpå.
De første bildene er fra litt avstand. Jeg var ikke klar over at jeg skulle få komme så nær, så da tok jeg litt slike bilder, og tenkte at jaja, nå flyr den vel snart.
Plutselig fikk jeg se at det faktisk satt ei rype mellom meg og den på bildet over. Da var det bare å krype litt til siden og prøve å få en fin komposisjon.
Disse første bildene er tatt med mitt gamle kamerahus som er en Canon 400d og 70-200mm. Da jeg gikk fra denne situasjonen ergret det meg ørlite. Jeg skulle gjerne ha fått sjansen igjen med samme optikken på 7d’en. Vel, jeg gikk 200 meter og så fikk jeg altså sjansen igjen. Et nytt rypepar kom gående ved siden av stien. «Dette skjer ikke», var min andre tanke. Den første var at nå må jeg få på rett opptikk på rett kamerahus.
Så her kommer en serie med bilder jeg ble rimelig fornøyd med:
Snakkes
Jørn.
Her kommer noen bilder fra Islandsturen som jeg har gledet meg til å dele med dere.
Midt i uka vår kom vi til Landmannalaugar. Et helt fantastisk sted som jeg kommer tilbake til med enda mer bilder. Men altså, vi var ikke bortskjemt med mye skyfri himmel på Island, så da vi fikk en stjerneklar kveld, var det bare å droppe litt søvn, snøre støvlene og snuble ut døra med fotostativ, vidvinkel, hodelykt og håp i blikket.
Helt innerst inne håpte jeg nok på ei nordlysnatt, men det er så mye som skal klaffe da…
Jeg rigga opp kameraet før det hadde blitt riktig mørkt og tok noen testfoto. Her er ett av dem:
Det rød lyset er fra Bárðarbunga, vulkanen som man forventer utbrudd fra. Jeg visste at det var mulig å få med gjennskinnet fra denne på nattbilder (den røde lavaen avgir mye lys, og så blir det gjenskinn i skyer og dis), men at vi hadde utsikt til den fra Landmannalaugar kom som en fin overraskelse.
Da var det bare å traske i vei og dra til med litt mer bilder litt mer rett på:
Kåre Egil og jeg ble neste stum da vi kikket på skjermen. Var det ikke? Var det ikke litt svakt nordlys å skimte?
Vel, VårHerre hadde spanderbuksene på og dro til med «a hell of a night», og vi sukket lykkelig, knipset i vei og smilte om kapp og for harde livet. Og da folkens, da er en liten hobbyfotograf med særs interesse for nattofoto generelt, og nordlys spesielt, lykkelig helt inn i innerste sjela 🙂
Det skyet etter hvert over, men det gjorde absolutt ingenting. Vi hadde fått Landmannalaugar under stjernehimmel, med lyset fra en aktiv vulkan på himmelen og det hele pakket inn i vakkert nordlys.
Jeg har enda flere bilder fra denne natten og er enda ikke sikker på hvilke som er de beste, men jeg kommer garantert til å ta dem frem mange ganger i vinter, og kikke på dem alle sammen.
Ha en fin søndagskveld.
Jørn.
