Jørn Magnar Kristensens fotoblogg
Da er resultatene fra høstens runde i NM i foto klare og det er med stor glede at jeg ser at mange av mine fotovenner har fått bildene sine premiert. Gratulerer til dere alle både i Christianfjeld Photographers Club, og i Femund Billedgruppe.
Selv fikk jeg antatt dette bildet i klassen «natur».
Disse bildene var også sendt inn i andre klasser, men ble ikke premierte. Tar likevel sjansen på at de tåler dagens lys 😉
Snakkes
Jørn
Trykk gjerne på «vimeo» når du peker på bildet, så får du se i full HD
Jørn.
Dagen som startet blant is og sel (se forrige innlegg), fortsatte med en fin transportetappe innover i den islandske fjellheimen. Stemningen var i grunn meget god, her representert av en dyktig fotograf som uttrykker den gode stemningen på sin egen måte:
Målet var Landmannalaugar, men før vi kom dit skulle det krysses en god del elver. Artig 🙂
Rett for vi kom frem til destinasjonen passerte vi dette vannet, i nydelig ettermiddagslys med flott speilinger av fjellene omkring.
Jeg må si at det er vanskelig for en som er glad i natur generelt og fjell spesielt å beskrive hva man ser og føler når man ankommer et sted som Landmannalaugar. Det er som om virkeligheten overgår fantasien. Jeg håper bare at bildene mine fra dette stedet klarer å formidle noe av dette utrolig vakre stedet.
Portrett av fotoklubbens medlemmer som står og måper og ser på fjell i solnedgang:
Neste dag var været noe gråere, men det la på ingen måte noen demper på stemningen. Ikke ble det så mye søvn heller, da det kom litt nordlys utpå natta 🙂
Slik ser husene ut. I huset i midten er det store sovesaler oppe, og kjøkken nede. Noen lå også i telt i området utenfor, men den sesongen var nok på hell.
Her ser vi et bilde til fra huset der man sover, sett i fra en annen vinkel. Badeplassen i bakgrunnen. Jan Nordvålen i forgrunnen.
Badeplassen har gitt navn til dette stedet. Landmanna er bonde, og lauge er å vaske seg, så da blir vel Landmannalaugar «der bonden vasker seg». Vannet var varmt og godt, bunnen bestod av sand/rullesten og det var mellom en halv og en meter dypt. Flere kilder rant inn og man kunne regulere temperaturen ved å flytte seg litt rundt. Gjennomstrømning gav rent friskt vann. I mine øyne blekner den blå lagune i forhold.
Sau er det over alt på Island, også her:
Denne dagen dro jeg på fjellvandring alene, men kom i kontakt med flere av de lokale.
Se gjerne flere rypebilder her. Utsikten langs stien og målet for turen var fjellet i bakgrunnen.
Røyken (eller egentlig dampen) stod opp fra mange steder rundt dette fjellet, og var noe som fristet i ta i nærmere øyesyn. Stien var krokete og gikk midt i et nedslagsfelt fra vulkansk utblåsing, og var dermed full at glaserte skarpe steiner. Her måtte man følge med hvor man satte foten, og hvor man tok seg for.
Vel fremme ved fjellet var det mye spennende å se på, ikke minst på området jeg hadde gått gjennom:
Og litt nærbilder fra det største området med damputslipp. Egentlig ikke noen tydelige hull i bakken, dampen bare siver opp og så bråker det litt sånn en vannkoker låter når vannet nærmer seg kokepunktet. Da lurte jeg litt på hvor mye fjell det egentlig var mellom meg og lavaen…
Så kommer en serie med utsiktsbilder til fjellene man ser fra dette stedet. Håper de formidler noe av den helt unike naturen:
Jeg håper mange tar seg tid til å klikke på og nyte noen av disse bildene i større format.
Sett i etterkant er nok dette høydepunktet på turen for min del. Og en ting er sikkert. Hit skal jeg tilbake:
Jørn.
