
Marja forteller
Jeg har selv sydd beltet, og laget hårpynten. Men resten har familien sydd til meg, det er min gapta som jeg fikk til konfirmasjonen. Dette er en umesamisk gapta, det kan man se på fargekombinasjonene på barmkledet og det vevde båndet nederst. Jeg ønsket å ha en gapta fra mitt farmors umesamiske området.
Marja forteller videre at det er flere ting som viser stedtilhørighet på en gapta.
- Mønsteret og fargene på beltet og boengeskuvmien.
- Mønsteret og fargene på lua.
- Mønsteret og fargene nederst på gaptaen. Den sørsamiske varianten har røde og grønne bånd.
- Mønster på tinntråden kan også variere litt fra familie til familie. Tinntråden er broderiene på belte og boengeskuvmie.
Man kan ha ulike farger på stoffet på gaptaen (Marja har også en grønn variant). Tradisjonelt er de laget av ullstoff.
Noen av våre siste bilder
Først vil jeg vise en liten serie i farger der Marjas to gaptaer får komme frem i all sin prakt.




Så en sort-hvitt serie. Ted Grant (fotograf fra Canada) sa, “When you photograph people in color, you photograph their clothes. But when you photograph people in Black and white, you photograph their souls!”. Jeg er ikke alltid enig med mr. Grant, men jeg skjønner hva han mener.




Takk til Marja. Det er en ære å samarbeide med deg.
Takk til deg som svingte innom bloggen min.
Snakkes.
Jørn.