Jeg skulle en rask tur opp på Hovden på speken for å hente noe greier på hytta og tok med kameraet siden det er lett for å møte på ett og annet når man er tidlig ute på morgenen.
Og jommen traff jeg på Frøydis oppi Hovdveien, som vi her ser sniker seg hjem på morraskvisten etter en natt i skogen.
Spankulerende mitt i veien kom a, og da var det bare å stoppe da vettu. Røy har forkjørsrett i møte med Toyota, har jeg lest en gang.
Frøydis lurte nok på hva jeg var for en, og om jeg hadde med meg Tiur i bilen, og gikk litt frem og tilbake, blåste seg opp og kikka og glodde.
Brushøne.
Vel, Frøydis lunta da inn i skogen og slapp meg forbi til slutt. På tur ned igjen traff jeg på noen kusiner av Føydis. Hele fire stykker satt det på kanten av veien. De var noe mer sky, men jeg knipsa et par bilder da de fly inn i skogen.
Mot lyset. (Mitt favorittbilde fra turen).
Siste bilde er kanskje ikke så fotografisk interessant, men jeg liker det lell. Vakker stjert på denne fuglen.
Kamuflasjeviftestjert.
Skulle nok hatt en natt i skogen ved disse tider. Mye liv og røre!
Jeg må si jeg er fascinert av fugleleiken om våren. Man må tidlig opp, javel, men når man først kommer ut og kjenner på stemningen, så vet man at det er verd det. Morgener er stille på sin helt egen måte, lyset man får når sola er på vei opp er magisk. Spennende er det også, etter en liten kjøretur og en kaffekopp nærmer man seg området og forventningen stiger. Er fuglen i aktivitet i dag? Når man så hører fuglene er i gang borti skogen, da kjenner jeg at jeg blir glad! Noen ganger blir det også noen fine bilder å ta med hjem, men leik er uforutsigbare greier. Det er aldri noen garanti for blinkskudd.
Orrhaner i kamp – en vellykket morning!
Noen leker enger seg for overnatting i kamuflasje, og noen kan man kjøre til. Det er kanskje litt tungt å svelge for noen, men bil er kjempegod kamuflasje. Dyr og fugler reagerer ikke så mye på bil som de gjør på mennesker. Så lenge man holder seg i bilen, kan man kjøre ganske nær, og parkere. Så etter en liten stund, virker det som om fuglene glemmer at du er der, og kan komme ganske nær. En leik er noenlunde knyttet til et «sentrum», men det er stadig flaksing hit og dit, og plutselig har man muligheten for et nært og fint portrett:
Sjefen! (orrhane)Orrhøne som trakker rundt i utkanten av leken.
I tillegg til fugleportretter er jeg glad i å ta miljøbilder/landskapsbilder der fuglene inngår som en del av bildet, uten at de nødvendigvis er hovedmotivet.
En på topp og to på bakken.
Når man nærmer seg leken, er det lurt å ta det litt forsiktig. Selv om man ikke ser fugl sånn med en gang, så er de gjerne i nærheten og har deg under oppsikt.
«Jeg ser deg…»
Tiur er nærmest umulig å snike innpå. Her er det overnatting i kamuflasje som gjelder om man vi komme nær, eller så må man ha flaks og komme over en spillegal tulling langs en skogsbilveg som skal ta både deg og bilen din… Tiurleken foregår over et STORT område og flytter seg mye. Det er derfor nødvendig å ha en del flaks, om man skal komme nære.
Røy som var litt nysgjerring og kom for å se på kamuflasjen…Røya drømte nok om å bli modell for det var ikke måte på posering. Takk som byr.Et tiurportrett står fortsatt på ønskelista. Foreløpig har jeg ikke hatt flaksen på min side, men det har vært nære på noen ganger, så snart…
Når man er ute og farter på morraskvisten, er det ikke så rent sjeldent at man treffer på andre dyr som er oppe og i farten. Denne rypesteggen traff jeg langs veien på vei hjem.
Rypestegg. «Gå-vekk, gå-vekk, gå-vekk».
Det er ikke bare å dra ut en morgen og komme hjem med masse fine bilder. Disse er en samling fra 2011 og 2012, og jeg var vel ute ca 10-12 morgener til sammen. Noen er tatt fra bil, noen fra kamuflasje, og på forskjellige leker / steder. Man må altså være en god del ute om man skal bli belønnet med litt bilder, men du verden så artig og spennende det er. Det blir nok noen flere turer ut i år også, bare været snur litt. Den siste tiden har det ikke vært mange rolige fine morgener. Snøvær og elendig lys er vel mer beskrivende, men vi får se…
I dag var det opp igjen, og ut på tur og hvilken morning! Skyfri himmel, vindstille og nydelig soloppgang.
Etter noen tips, ville jeg sjekke ut ståa på en tiurlek som er lett tilgjenglig (begynner jeg å bli lat?).
Noen hundre meter før jeg var fremme, så jeg at det satt ei røy i vegkanten. «Dette blir bra!», tenkte jeg. Det er nemlig slik at tiuren spiller ganske lenge, men det er først når det kommer røy på leken, at det blir skikkelig fart. Bilder av vegkant-røya (en kjent slektning av eksos-rypa…);
Litt skeptisk, men også litt nysgjerrig 🙂Samme fugl/situasjon, men forskjellig redigering.
Vel fremme på leken, var det stille som i graven. Men etter 10. minutter hørte jeg en fugl som satt i toppen av ei furu og klaga, «Ååhhh, Ååhhhh, Ååhhh, Ååååååh». (Ikke helt lett dette med fuglelyder via tekst, men du skjønner sikkert tegninga). Plutselig får jeg se at det sitter ei røy i toppen av treet. To røy på leken altså, men ikke en tiur å se. Dette har jeg ikke opplevd før, så jeg aner ikke hvorfor det ikke var tiur der. Kanskje den var på Fløtningen på fest i går og sov lenge i dag? Det er ikke godt å si, men røya satt i furua og lokka og bar seg i over en time, før vi begge ble lei og dro hver til vårt. Jeg får ta meg en ny tur senere.
Hauganfoto 