orrleik

Orrhaner og morgenlys.

Posted on Updated on

Påsken på Hovden har vært helt fantastisk. (Nå har sikkert din påske også vært fantastisk da det har vært sveiselys i store deler av landet, men din påske har jeg altså ikke bilder av, så over til min påske:) Hyttekos, grilling, sosialt samvær og kald pils i solveggen (appelsiner og kvikklunsj du liksom…). Og så har vi fyrt i stampen og vi har børi ved. Masse ved! Men det er så digg å stampe litt (Må ikke forvelsles med å stå i stampe, man sitter i stampen….).

Sølen i sveiselys.(Så fikk jeg pinadø lurt inn et bilde av Sølen også, nei nå ble jeg fornøyd!)
Sølen i sveiselys.(Så fikk jeg pinadø lurt inn et bilde av Sølen også, nei nå ble jeg fornøyd!)

Det ble tatt mye bilder. To morgener stod jeg opp i femtiden og det var pinadø en kald og trøtt opplevelse, men belønning venter på den som orker. Frost på trærne, morgendis og soloppgang gir magisk stemning.

Soloppgang over Røskdalsknappen (1000 moh).
Soloppgang over Røskdalsknappen (1000 moh).
Soloppgang II
Soloppgang II

Bare ved å vri kameraet litt til siden fikk man et helt annet lys og en annen stemning. Heldigvis tok jeg mye bilder (bombe?).

Trollskog

Så fikk jeg høre at orrhanen satte i gang å spille. (Denne lille setningen må du ikke bare lese i full fart og så storme videre. Her er det ikke nok med utropstegn for å få frem hva dette betyr for en skarve naturfotograf. Nei, det er faktisk ikke lett å beskrive hva en sånn opplevelse vekker av følelser en tidlig morgen. Det blir som å fotografere en Fisker Karma og så får man også med melkeveien på bildene. Eller du skal fotograferer morgenstemninger og så dukker det opp en orrhane eller to…..ja, du skjønner nå?)

Spillet (orrleiken) er ikke helt i gang, så orrhanene var ikke bare hormonstyrt, men fornuften slo inn og de valgte å holde litt avstand, men med list og lempe (les tålmodighet og flaks) så ble det noen bilder:

Den er ikke skremt, men driver å jager en annen orrhane. Red. anm.
Den er ikke skremt, men driver og jager en annen orrhane. Red. anm.
IMG_3038
Samme orrhane som over.
Her ser vi "jakten". Han gav seg ikke og jaget den andre orrhanen til skogs, og borte ble de begge to.
Her ser vi «jakten». Han gav seg ikke og jaget den andre orrhanen til skogs, og borte ble de begge to.

Jeg for min del var godt fornøyd. Slik morgenstemning med mye dis og herlig mykt lys gir bildene et løft.

Jeg møtte så vidt på en og annen fugl senere også, men avstanden var stor og det vakre lyset var borte.

Nyter solen som oss...
Nyter solen som oss…

Da håper jeg at alle dere også har hatt en flott påske og husk nå endelig på at jul er det bare en gang i året, men påske er det hvert år!

Jørn.

Reklamer

Tiur- og Orrleik

Posted on

– en oppsummering

Morgenlys.

Jeg må si jeg er fascinert av fugleleiken om våren. Man må tidlig opp, javel, men når man først kommer ut og kjenner på stemningen, så vet man at det er verd det. Morgener er stille på sin helt egen måte, lyset man får når sola er på vei opp er magisk. Spennende er det også, etter en liten kjøretur og en kaffekopp nærmer man seg området og forventningen stiger. Er fuglen i aktivitet i dag? Når man så hører fuglene er i gang borti skogen, da kjenner jeg at jeg blir glad! Noen ganger blir det også noen fine bilder å ta med hjem, men leik er uforutsigbare greier. Det er aldri noen garanti for blinkskudd.

Orrhaner i kamp – en vellykket morning!

Noen leker enger seg for overnatting i kamuflasje, og noen kan man kjøre til. Det er kanskje litt tungt å svelge for noen, men bil er kjempegod kamuflasje. Dyr og fugler reagerer ikke så mye på bil som de gjør på mennesker. Så lenge man holder seg i bilen, kan man kjøre ganske nær, og parkere. Så etter en liten stund, virker det som om fuglene glemmer at du er der, og kan komme ganske nær. En leik er noenlunde knyttet til et «sentrum», men det er stadig flaksing hit og dit, og plutselig har man muligheten for et nært og fint portrett:

Sjefen! (orrhane)
Orrhøne som trakker rundt i utkanten av leken.

I tillegg til fugleportretter er jeg glad i å ta miljøbilder/landskapsbilder der fuglene inngår som en del av bildet, uten at de nødvendigvis er hovedmotivet.

En på topp og to på bakken.

Når man nærmer seg leken, er det lurt å ta det litt forsiktig. Selv om man ikke ser fugl sånn med en gang, så er de gjerne i nærheten og har deg under oppsikt.

«Jeg ser deg…»

Tiur er nærmest umulig å snike innpå. Her er det overnatting i kamuflasje som gjelder om man vi komme nær, eller så må man ha flaks og komme over en spillegal tulling langs en skogsbilveg som skal ta både deg og bilen din… Tiurleken foregår over et STORT område og flytter seg mye. Det er derfor nødvendig å ha en del flaks, om man skal komme nære.

Røy som var litt nysgjerring og kom for å se på kamuflasjen…
Røya drømte nok om å bli modell for det var ikke måte på posering. Takk som byr.
Et tiurportrett står fortsatt på ønskelista. Foreløpig har jeg ikke hatt flaksen på min side, men det har vært nære på noen ganger, så snart…

Når man er ute og farter på morraskvisten, er det ikke så rent sjeldent at man treffer på andre dyr som er oppe og i farten. Denne rypesteggen traff jeg langs veien på vei hjem.

Rypestegg. «Gå-vekk, gå-vekk, gå-vekk».

Det er ikke bare å dra ut en morgen og komme hjem med masse fine bilder. Disse er en samling fra 2011 og 2012, og jeg var vel ute ca 10-12 morgener til sammen.  Noen er tatt fra bil, noen fra kamuflasje, og på forskjellige leker / steder. Man må altså være en god del ute om man skal bli belønnet med litt bilder, men du verden så artig og spennende det er.  Det blir nok noen flere turer ut i år også, bare været snur litt. Den siste tiden har det ikke vært mange rolige fine morgener. Snøvær og elendig lys er vel mer beskrivende, men vi får se…

«Vår!»

Jørn.

Orrleik

Posted on Updated on

God morgen folkens! I dag stod vekkerklokken på 04:45, men jeg våknet 04:30 og stod opp…

Det er ikke mange aktiviteter som kan motivere meg til å stå opp på denne tiden av døgnet, ihuga B-menneske som jeg er, men jeg klarer å stå så tidlig opp om jeg skal;

1. Fotografere, eller

2. Gå på ski inn i Femundsmarka på skaren.

I dag var det fotografering av orrfugl som stod på planen 🙂

Etter en rolig biltur på livsfarlig asfalt (klink is) var spenningen til å ta og føle på da jeg rundet svingen med utsikt til orrleiken, og jammen meg satt det en tulling midt i vegen og spilte for harde livet.

Ivrig kar. (Lite lys og høy iso gjør bildet kornete.)
Samme kar som over, han trakk litt inn i skogen så jeg kunne kjøre forbi (her mistenker jeg at noen har holdt trafikkopplæringskurs, for slik var det ikke i fjor...)

Flere fugler satt i tretoppene rundt, men på feil side av vegen i forhold til lyset. Slik lyset ble når sola stod opp, skulle jeg gjerne hatt fuglene på andre siden, men tross kraftige forsøk på hypnose, tankeoverførling og en liten bønn, valgte fuglene å ikke krysse vegen.

"Krysse vegen? Nei, det får da være grenser! Det står jo en bil der!". (Jeg mistenker at trafikkopplæringskurset har vært vel grundig...)
Hadde fulgen vært på andre siden, ville dette blitt bakgrunnen. (sukk...)

Turen var ment som rekognosering. Det er meget vinterlig i høyden, og orrleiken er absolutt i gang, men ikke på topp. Det var en god del fugl, men de satt veldig spredt. Så her blir det å vente noen dagen og ta en ny tur. Gleder meg!

På vei hjem dro jeg nedom andedammen og satt og kikka litt. (Vurruhavet, ved renseanlegget) Der var det usedvanlig mange fugler og en haug med ender som laga et himla liv (som vanlig, se forrige innlegg..)

Råne-and i full breisladd.
Plutselig svingte det innom en Lom.
Jeg har et litt anstrengt forhold til ender. På den ene siden er de takknemlige objekter å fotografere, da de ofte slippen en ganske nær (men ikke for nær!). På den andre side, går man fort lei av å ta bilder av dem, og man prøver seg på svaner, lom, større og mer sjeldne ender osv... men da ligger alle småendene mellom deg og de store, og når du kommer, ser de deg, letter og lager et himla liv. Og vips, så drar også de store fuglene...

I morgen tror jeg det blir tiurlek 🙂

Ha en fortreffelig lørdag folkens!

Jørn.