orrfugl – Hauganfoto

Hovden

24. oktober 201224. oktober 2012hauganfoto

Det er flere Hovden rundt om i Norge, så jeg vil presisere at dette er bilder fra Hovden seter i Engerdal (den beste Hovden, altså). Vi har ei lita hytte oppå der som vi tilbringer en del tid på, og etter som årene går blir jeg stadig mer (om mulig?) glad i dette stedet. En av de tingene som fascinerer meg mest er det fantastiske lyset oppå der. Nå er det vel samme sola som skinner der oppe som her nede på Drevsjø, men noe av nøkkelen til at lyset oppleves som annerleder er nok høyden over havet. Hovden ligger på litt over 800 moh mot Drevsjøs 675 moh. Noen av mine beste vinterbilder er tatt oppå der i romjula for noen år siden, i tretti minus;

Jeg har også opplevd nordlyset på Hovden, og går egentlig bare å venter på en ny anledning til å ta nordlysbilder oppå der. Det har vært nordlys i det siste, men dessverre ikke i kombinasjon med klarvær.

_MG_1588 — Klikk gjerne på bildet for større versjon.

På grunn av høyden, kommer man ofte over tåka, eller i alle fall i kanten på den, og da oppstår ofte lys av den fotogene sorten;

Også midt på dagen kan dette fenomenet skues fra orkesterplass;

Dyreliv

At det er tett med dyr og fugl på Hovden er nok å ta hardt i, da er det nok lurt å drive fotojakt lengre sør (noe skal vel Trysil ha på plussiden også ;-), men et og annet møte oppstår, så da gjelder det å være klar med kameraet 🙂

_MG_6882 — Røyskatt som bodde under hytta et år.

_MG_3615 — Lavskrike. Foruten noen tilfeldige møter på Drevsjø, møter jeg oftest denne fuglen i Valdalen, og på Hovden. Artige fugler med MYE rare lyder. Halvtamme er de også, i alle fall så lenge det er mat i sikte.

Røskdalsknappen ligger like ved Hovden og rager nøyaktig 1000 moh og er et glimrende utsiktspunkt. Her ser man langt! Min favorittutsikt er i midlertid i lia ned mot Hovden. Da ser man nemlig rett på Sølen 🙂

Vel, frem til vi får kombinasjonen nordlys og klart vær, så får vi ta til takke med dette juletreet med egen stjerne (det er jo snart jul, eller?)

Jørn.

Tiur- og Orrleik

5. mai 2012hauganfoto

– en oppsummering

Jeg må si jeg er fascinert av fugleleiken om våren. Man må tidlig opp, javel, men når man først kommer ut og kjenner på stemningen, så vet man at det er verd det. Morgener er stille på sin helt egen måte, lyset man får når sola er på vei opp er magisk. Spennende er det også, etter en liten kjøretur og en kaffekopp nærmer man seg området og forventningen stiger. Er fuglen i aktivitet i dag? Når man så hører fuglene er i gang borti skogen, da kjenner jeg at jeg blir glad! Noen ganger blir det også noen fine bilder å ta med hjem, men leik er uforutsigbare greier. Det er aldri noen garanti for blinkskudd.

_MG_2638 — Orrhaner i kamp – en vellykket morning!

Noen leker enger seg for overnatting i kamuflasje, og noen kan man kjøre til. Det er kanskje litt tungt å svelge for noen, men bil er kjempegod kamuflasje. Dyr og fugler reagerer ikke så mye på bil som de gjør på mennesker. Så lenge man holder seg i bilen, kan man kjøre ganske nær, og parkere. Så etter en liten stund, virker det som om fuglene glemmer at du er der, og kan komme ganske nær. En leik er noenlunde knyttet til et «sentrum», men det er stadig flaksing hit og dit, og plutselig har man muligheten for et nært og fint portrett:

_MG_4827 — Orrhøne som trakker rundt i utkanten av leken.

I tillegg til fugleportretter er jeg glad i å ta miljøbilder/landskapsbilder der fuglene inngår som en del av bildet, uten at de nødvendigvis er hovedmotivet.

Når man nærmer seg leken, er det lurt å ta det litt forsiktig. Selv om man ikke ser fugl sånn med en gang, så er de gjerne i nærheten og har deg under oppsikt.

Tiur er nærmest umulig å snike innpå. Her er det overnatting i kamuflasje som gjelder om man vi komme nær, eller så må man ha flaks og komme over en spillegal tulling langs en skogsbilveg som skal ta både deg og bilen din… Tiurleken foregår over et STORT område og flytter seg mye. Det er derfor nødvendig å ha en del flaks, om man skal komme nære.

_MG_2827 — Røy som var litt nysgjerring og kom for å se på kamuflasjen…

_MG_2843 — Røya drømte nok om å bli modell for det var ikke måte på posering. Takk som byr.

_MG_2798 — Et tiurportrett står fortsatt på ønskelista. Foreløpig har jeg ikke hatt flaksen på min side, men det har vært nære på noen ganger, så snart…

Når man er ute og farter på morraskvisten, er det ikke så rent sjeldent at man treffer på andre dyr som er oppe og i farten. Denne rypesteggen traff jeg langs veien på vei hjem.

_MG_2748 — Rypestegg. «Gå-vekk, gå-vekk, gå-vekk».

Det er ikke bare å dra ut en morgen og komme hjem med masse fine bilder. Disse er en samling fra 2011 og 2012, og jeg var vel ute ca 10-12 morgener til sammen. Noen er tatt fra bil, noen fra kamuflasje, og på forskjellige leker / steder. Man må altså være en god del ute om man skal bli belønnet med litt bilder, men du verden så artig og spennende det er. Det blir nok noen flere turer ut i år også, bare været snur litt. Den siste tiden har det ikke vært mange rolige fine morgener. Snøvær og elendig lys er vel mer beskrivende, men vi får se…

Jørn.

Orrleik

28. april 201229. april 2012hauganfoto

God morgen folkens! I dag stod vekkerklokken på 04:45, men jeg våknet 04:30 og stod opp…

Det er ikke mange aktiviteter som kan motivere meg til å stå opp på denne tiden av døgnet, ihuga B-menneske som jeg er, men jeg klarer å stå så tidlig opp om jeg skal;

1. Fotografere, eller

2. Gå på ski inn i Femundsmarka på skaren.

I dag var det fotografering av orrfugl som stod på planen 🙂

Etter en rolig biltur på livsfarlig asfalt (klink is) var spenningen til å ta og føle på da jeg rundet svingen med utsikt til orrleiken, og jammen meg satt det en tulling midt i vegen og spilte for harde livet.

_MG_4373 — Ivrig kar. (Lite lys og høy iso gjør bildet kornete.)

_MG_4377 — Samme kar som over, han trakk litt inn i skogen så jeg kunne kjøre forbi (her mistenker jeg at noen har holdt trafikkopplæringskurs, for slik var det ikke i fjor...)

Flere fugler satt i tretoppene rundt, men på feil side av vegen i forhold til lyset. Slik lyset ble når sola stod opp, skulle jeg gjerne hatt fuglene på andre siden, men tross kraftige forsøk på hypnose, tankeoverførling og en liten bønn, valgte fuglene å ikke krysse vegen.

Turen var ment som rekognosering. Det er meget vinterlig i høyden, og orrleiken er absolutt i gang, men ikke på topp. Det var en god del fugl, men de satt veldig spredt. Så her blir det å vente noen dagen og ta en ny tur. Gleder meg!

På vei hjem dro jeg nedom andedammen og satt og kikka litt. (Vurruhavet, ved renseanlegget) Der var det usedvanlig mange fugler og en haug med ender som laga et himla liv (som vanlig, se forrige innlegg..)