Påsken på Hovden har vært helt fantastisk. (Nå har sikkert din påske også vært fantastisk da det har vært sveiselys i store deler av landet, men din påske har jeg altså ikke bilder av, så over til min påske:) Hyttekos, grilling, sosialt samvær og kald pils i solveggen (appelsiner og kvikklunsj du liksom…). Og så har vi fyrt i stampen og vi har børi ved. Masse ved! Men det er så digg å stampe litt (Må ikke forvelsles med å stå i stampe, man sitter i stampen….).

Det ble tatt mye bilder. To morgener stod jeg opp i femtiden og det var pinadø en kald og trøtt opplevelse, men belønning venter på den som orker. Frost på trærne, morgendis og soloppgang gir magisk stemning.


Bare ved å vri kameraet litt til siden fikk man et helt annet lys og en annen stemning. Heldigvis tok jeg mye bilder (bombe?).

Så fikk jeg høre at orrhanen satte i gang å spille. (Denne lille setningen må du ikke bare lese i full fart og så storme videre. Her er det ikke nok med utropstegn for å få frem hva dette betyr for en skarve naturfotograf. Nei, det er faktisk ikke lett å beskrive hva en sånn opplevelse vekker av følelser en tidlig morgen. Det blir som å fotografere en Fisker Karma og så får man også med melkeveien på bildene. Eller du skal fotograferer morgenstemninger og så dukker det opp en orrhane eller to…..ja, du skjønner nå?)
Spillet (orrleiken) er ikke helt i gang, så orrhanene var ikke bare hormonstyrt, men fornuften slo inn og de valgte å holde litt avstand, men med list og lempe (les tålmodighet og flaks) så ble det noen bilder:



Jeg for min del var godt fornøyd. Slik morgenstemning med mye dis og herlig mykt lys gir bildene et løft.
Jeg møtte så vidt på en og annen fugl senere også, men avstanden var stor og det vakre lyset var borte.

Da håper jeg at alle dere også har hatt en flott påske og husk nå endelig på at jul er det bare en gang i året, men påske er det hvert år!
Jørn.