Første møte med Jøkulsarlon
Plutselig, sånn helt ut av ingenting, forandret utsikten seg fra bilvinduet på venstre side seg fra lett kjedelig landskap innhyllet i tåke til isjell i knallblå nyanser, men også hvite og svarte, som duppet rundt i en diger lagune. Det gikk pinadø flere minutter fra hjernen kunne godta det øynene tok inn. Jeg har bildet brent fast i hjernen. Jeg fikla med en kaffekopp og noe greier (og kjørte bil da…) og plutselig så jeg i sidesynet noe blått og hvitt som stakk opp bak en liten ås like ved veien på venstre side. Det så absolutt HELT unaturlig ut og jeg tenkte, «hva i alle dager er dette?».
Jeg var egentlig litt sulten og litt tissetrengt etter vel mye kaffe, men det fikk vente. Her skulle det fotograferes!
Kan drittvær tilføre et bilde noe, eller er det bare «i veien»? Vel, regn og dis kan absolutt tilføre stemning i bildet og bakgrunnen blir borte i tåke, så selve hovedmotoivet trer frem tydelig innpakket i slør. Drittvær er vakker fotovær altså 😉
Plutselig fikk jeg se at det svømte sel rundt i lagunen mellom isfjell og måker. Jeg var nå så tissetrengt at det var ubehagelig, men sel på 30 meter i naturlige omgivelser er en fotosituasjon som må taes på alvor! Altså, på med extender og full gass.
Avlutter «første dag» med en S/H versjon av islandskap med både måke og sel og kan forsikre alle om at det gikk bra med både dobesøk og matauk 🙂
- 1/200 f-5,6 iso 200 98mm
Andre møte med Jøkulsarlon
Dagen etter stod vi opp i otta (eller rundt fire som det også heter) og dro til stranda. Vi var nemlig ivrig og ville ha soloppgangen som kulisse til bilder fra dette utrolige stedet.
På nedsiden (ut mot havet) havner isen i ei bakevje i strømmen som går fra lagunen og ut i havet. Is, svart sand og stein og hav er en herlig kombinasjon. Her prøvde jeg å ta litt kunstneriske bilder med lang lukkertid og gode komposisjoner som kunne fange bevegelsen fra havet og det duse vakre lyset.
Så gikk jeg lenger bortover stranda der det er mindre stein og mer sand. Utrolig spesielt med kullsvart sand, og her må man kjøre kameraet på manuell så ikke kameraet styrer lukkertid eller blender via lysmåleren.
Isen som ligger på stranda reflekterer og forsterker lyset fra himmelen og ser ut som diamanter.
Så gikk jeg opp i lagunen igjen for å se om det fortsatt var sel der, om det var noe stilige isfjell og i det hele tatt. Man blir litt lamstlått av synet som møter en (det blir man ganske ofte på Island).
Nå da skydekket var lettet så man Vatnajøkul i bakgrunnen. Det er fra denne isbreen all isen i lagunen kommer, da den kalver ut i innsjøen. Her har jeg satt på zoom og prøver å formidle noe av dimensjonene på dette (bildet under, må sees i full størrelse, klikk på bildet, vi snakker Europas største isbre i volum).
Så var det bare å jakte blant de utrolig vakre isfjellene på former, mønstre og farger. En herlig stund som gav utrolig mange flere bilder enn jeg kan ta med her, men en liten smakebit får man bjuda på;
Om selen var det forsatt sa du? Jepp, de må jo opp å få i seg litt luft inn i mellom 😉 :
Vel, det var en liten (jeg tok 1000 bilder disse to dagene) smakebit fra Jøkulsarlon, et helt fantastisk herlig sted.
Ha en riktig trivelig søndagskveld og takk for at du stakk innom bloggen min.
Snakkes
Jørn.
Hauganfoto 