Etter en særdeles artig fotonatt (se forrige innlegg) så bar det ut i fjellheimen i Landmannalaugar for å fotografere det utrolige landskapet.
Landskapet er nesten utenfor fatteevne og det kommer helt klart et eget blogginnlegg om dette senere, men jeg skulle altså bli distrahert fra landskapsfotografering en liten halvtime allerede før jeg var kommet i gang, og det førte til en fotosession jeg kommer til å huske lenge 🙂
Etter bare noen minutter på stien i steinura spratt det nemlig opp ei rype, og den fløy ikke langt. Det viste seg at disse fuglene var rimelig tillitsfulle (de har nok ikke så frytelig mange naturlige fiender) så med litt forsiktighet kunne man komme rimelig nære innpå.
De første bildene er fra litt avstand. Jeg var ikke klar over at jeg skulle få komme så nær, så da tok jeg litt slike bilder, og tenkte at jaja, nå flyr den vel snart.
Plutselig fikk jeg se at det faktisk satt ei rype mellom meg og den på bildet over. Da var det bare å krype litt til siden og prøve å få en fin komposisjon.
Disse første bildene er tatt med mitt gamle kamerahus som er en Canon 400d og 70-200mm. Da jeg gikk fra denne situasjonen ergret det meg ørlite. Jeg skulle gjerne ha fått sjansen igjen med samme optikken på 7d’en. Vel, jeg gikk 200 meter og så fikk jeg altså sjansen igjen. Et nytt rypepar kom gående ved siden av stien. «Dette skjer ikke», var min andre tanke. Den første var at nå må jeg få på rett opptikk på rett kamerahus.
Så her kommer en serie med bilder jeg ble rimelig fornøyd med:
Snakkes
Jørn.
Hauganfoto 