Femundløpet, F400 Galtsjøen søndag morgen.

Jeg kunne dradd en lang innledning om lite søvn, tidlig morgen, minus 20, 350 meter med baksing i snø til knea, kuldeastma og krampe i låra, men jeg skal la det være.

Vi stod altså på isen. Jan og jeg. Muttens alene på Galtsjøen. I 20 minus (så nevnte jeg det likevel). Målet var hundespannportrett med Sølen i morgensol. Det var morgen, det var sol, men ville det komme et hundespann i tide (og utide?)?

Det gjorde det.

Henrik Stachnau fra Hamburg svingte plutselig nedom på isen. Han kom ikke rett fra Tyskland altså, men fra sjekkpunkt Drevsjø. Han driver med Grønnlandshund og Alaska Malamute og hadde med seg noen skikkelig lodne vakre hunder. Egentlig burde jeg bare hakka høl i isen og dødd lykkelig der og da, men slikt blir det jo ikke bilder av! Etter at jeg hadde fått haka opp fra knea løftet jeg vidvinkelen og dro til med en billedserie, her ser du ett av bildene:

Henrik, vår mann i Hamburg!
Henrik, vår mann i Hamburg!

Han vinket, kjørte forbi og dro videre inn i soloppgangen. Jeg glemte å si takk.

Takk! (Danke schön).
Takk! (Danke schön).

 

Så ble det en pause med hyggelig prat og planlegging av kameravinkler. Jeg skal spare alle for delatjene om ISO, dybdeskarphet, lysmåling og objektivvalg og gå rett på en ny billedserie, men en ting må jeg si. Aldri har jeg fotografert en morgen der lyset skiftet så fort. Plutselig var det sol her, så der, så ingen steder, og så over alt. Herregud så fint det var. Når jeg ser på bildene i etterkant er det nesten utrolig at de er tatt samme morning:

Rosa sokker er inn i år.
Rosa sokker er inn i år.
Ikke alle hundespannene hadde vært på fotograftilvenning, men de kom over det...Skal tro hva de tenkte?
Ikke alle hundespannene hadde vært på fotograftilvenning, men de kom over det…Skal tro hva de tenkte?
Plutselig lyste Sølen opp!
Plutselig lyste Sølen opp!
Så mørknet den igjen og bakken fikk sola.
Så mørknet den igjen og bakken fikk sola.
Etter inspirasjon fra Jan, dro jeg til med et motlysbilde. Det var skikkelig artig å ligge på magen inntil sporet og knipse i vei.
Etter inspirasjon fra Jan, dro jeg til med et motlysbilde eller to. Det var skikkelig artig å ligge på magen inntil sporet og knipse i vei.
Til slutt, en S/H versjon.
Til slutt, en S/H versjon.

 

En stor takk til Jan Nordvålen for en hyggelig tur. Jammen bra vi fikk trødd spor ned på isen, så har vi til neste gang det er Femundløpet 😉

Nå sitter det nok mye trøttinger rundt om i Engerdal etter en helg med stor aktivitet, masse dugnad og super innsats! Dæven så gøy det har vært!

Takk for laget og en hyggelig søndagkveld til dere alle!

Jørn.