Portrettfotografering er veldig artig! Det kan gjøres enkelt, og det kan gjøres vanskelig, men uansett er det som gjør et godt portrett ofte «kontakten» med modellen.
Jeg liker å gjøre det litt vanskelig :-). Her har jeg brukt Canon 7D (1,6 cropfaktor) og 50 mm optikk (også Canon). Blender var satt til f-1,4, iso 100 og avstand til modellen var 3 meter (jepp, jeg brukte målbånd). Det gir en veldig kort dybdeskarphet og både forgrunn og bakgrunn blir uklar. Hvor stort det skarpe området er avhenger av avstand og innstillinger, men dette kan man finne ut nøyaktig ved å bruke en app (DOF Calculator, dof = depth of field). Utfordringen er at modellen også fort blir uskarp når man benytter seg av f-1,4, for her kan skulderen være innenfor, men øynene utenfor fokusområdet. Det er derfor utrolig viktig å sikte på øyet med ett fokuspunkt aktivert. Tross dette blir det en del bilder som ikke er god nok. . .
Videre brukte jeg blader og grønt både i forgrunn og bakgrunn (satte kameraet på stativ delvis inne i kirsebærtreet 🙂 ) og fjernutløser.
Reflektor (sølv) ble også benyttet for å lyse opp ansiktet.
Utstyr:
Oppsett:
Resultat:
Tross friske grønne farger likte jeg selv bildene best i sort-hvitt.
Snakkes.
Jørn.
Hauganfoto 